Norsamby

Visste du at islandske barnehagelærarar har 10 timar plantid pr veke…? Eller at Finland har barnehagar som er open 24/7…? Barnehagetradisjonen i Norden har mykje til felles, men der er også mykje som er ulikt. Hausten 2023 reiste 10 barnehagefolk frå Ålesund til Akureyri på Island for å lære noko om både likskapar og ulikskapar mellom dei nordiske landegrensene.

Målet for turen var vennskapsby- konferansen «Ein barnehage for alle» i regi av NORSAMBY. Dette er eit nordisk samarbeid for barnehagar der vennskapsbyane Akureyri (Island), Lahtis (Finland), Randers (Danmark), Västerås (Sverige) og Ålesund (Norge) er med. Samarbeidet starta i Randers i 2001, og er unikt i barnehagesamanheng. Kvart år sidan oppstart har det blitt arrangert barnehagekonferansar på omgang mellom byane. Det nordiske samarbeidet har som mål å utvikle og styrke den nordiske barnehagetradisjonen, ved å fokusere på pedagogiske satsingsområde i dei ulike landa. Det er også eit mål at deltakarane får dele erfaring, kunnskap og kompetanse med kvarandre. Slik kan ein bygge og vidareutvikle den sterke barnehagetradisjon i Norden. (norsamby.com). Den nordiske barnehagemodellen er internasjonalt anerkjent for si heilheitlege tilnærming til barn si utvikling.

Konferansen i regi av Norsamby Y tilbyr ulike forelesningar, og på Island heldt Svava Björk Mörk hovudforelesninga med tittelen: «Quality of learning – Learning environment for all children”. Vi besøkte også barnehagar under opphaldet, i tillegg deltok vi på Workshop av og med barnehagepersonale frå dei nordiske landa.

Dette er ein tekst som bygger på nokre av dei erfaringane og opplevingane vi gjorde oss på studieturen til Akureyri. Det er også gjort ei uformell innsamling av nokre «barnehagefakta» frå styregruppa i Norsamby. Innhaldet i teksten kan ikkje generaliserast til «sannheiter», men den er meir ei samansetning av ulike erfaringar og informasjonsutvekslingar. Når dei ulike barnehagane blir omtala, blir det for enkelheitsskuld referert til landet, og ikkje til dei einskilde byane eller barnehagane.
Barnehagen på Island (Akureyri) får ein kort omtale i starten av teksten, før det blir vist til likskapar og ulikskapar mellom alle dei nordiske landa sine barnehagar i høve opningstider, foreldrebetaling, utdanning, tal på pedagogar, bemanningsnorm og plantid. Det blir også peika på ulike innfallsvinklar til temaet for konferansen; Ein barnehage for alle. Avslutningsvis vert det stilt nokre spørsmål til vidare refleksjon.

Les hele artikkelen her, Likskap og ulikskap i dei nordiske barnehagane, på norsk

Similarities and differences in the Nordic kindergartens

Did you know that Icelandic kindergarten teachers have 10 hours of planning time per week…? Or that Finland has kindergartens that are open 24/7…? The kindergarten tradition in the Nordic countries has much in common, but there is also much that is different. In the autumn of 2023, 10 kindergarten staff traveled from Ålesund to Akureyri in Iceland to learn something about both similarities and differences between the Nordic borders.

The goal of the trip was the twinning city conference ”A kindergarten for all” under the auspices of NORSAMBY. This is a Nordic collaboration for kindergartens where the twin cities of Akureyri (Iceland), Lahtis (Finland), Randers (Denmark), Västerås (Sweden) and Ålesund (Norway) are involved. The collaboration started in Randers in 2001, and is unique in a kindergarten context. Every year since its inception, nursery school conferences have been organized between the cities. The Nordic cooperation aims to develop and strengthen the Nordic kindergarten tradition, by focusing on pedagogical areas of focus in the various countries. It is also a goal that the participants get to share experience, knowledge and expertise with each other. This is how the strong nursery tradition in the Nordics can be built and further developed. (norsamby.com). The Nordic kindergarten model is internationally recognized for its holistic approach to children’s development.

The conference organized by Norsamby offers various lectures, and in Iceland Svava Björk Mörk gave the main lecture with the title: ”Quality of learning – Learning environment for all children”. We visited kindergartens during our stay, and we also took part in a workshop with kindergarten staff from the Nordic countries.

This is a text based on some of the experiences we had on the study trip to Akureyri. An informal collection of some ”nursery facts” has also been made from the steering group in Norsamby. The content of the text cannot be generalized to ”truths”, but is more a composition of various experiences and exchanges of information. When the various kindergartens are discussed, for the sake of simplicity, reference is made to the country, and not to the individual cities or kindergartens.

The kindergarten in Iceland (Akureyri) receives a brief mention at the start of the text, before showing similarities and differences between all the Nordic countries kindergartens in relation to opening hours, parental payment, education, number of pedagogues, staffing standards and planning time. Different approaches to the theme of the conference are also pointed out; A kindergarten for everyone. In conclusion, some questions are asked for further reflection.

17. mai er Norges nasjonaldag der vi feirer grunnloven fra 1814. Dagen er fylt med feiring, glede og nasjonalisme over hele landet.

I motsetning til noen utenlandske nasjonaldager, markeres ikke 17. mai med militærparader, men med lokale barnetog der musikkorps og skolebarn marsjerer sammen.

Dagen er en folkelig festdag som starter med en salutt, flaggheising og 17. mai frokoster. I Ålesund går barnetoget gjennom byen kl. 10 med korpsmusikk, norskeflagg og festkledde mennesker. Mange av dem iført bunad, en festdrakt fra ulike deler av Norge. Barna går sammen med klassen eller barnehagen sin, ofte med en fane for å markere tilhørigheten. Etter bytoget arrangeres det lokale barnetog i de ulike skolekretsene.

I etterkant av de lokale barnetogene arrangeres det leker på skolene der barn og voksne samles utendørs i vårværet. Foreldrene er vanligvis ansvarlige gjennom deltakelse i de kommunale 17. mai-komiteene og FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg ved skolene). Aktivitetene inkluderer sekkeløp, potetløp, trehjulssykling, ballkasting og annet, ofte med små premier. Det selges også is, pølser og kaker på skoleområdet. Det er vanlig å pynte skolegårdene og anleggene med bjørkeris, faner og norske flagg.

Etterpå samles folk vanligvis til familie- og vennesammenkomster, hvor det serveres typiske norske retter som spekemat, rømmegrøt og grillmat om været tillater det.

Uansett hvor du er i landet, vil du kunne føle den spesielle atmosfæren av nasjonal stolthet og fellesskap som preger denne dagen. Det er virkelig en dag for å feire alt som er norsk og verdsette den lange historien og kulturen vår.

English

May 17th is Norway’s National Day, where we celebrate the Constitution of 1814. The day is filled with celebration, joy, and nationalism across the country.

In contrast to some foreign national days, May 17th is not marked by military parades, but by local children’s parades where marching bands and schoolchildren march together.

The day is a popular holiday that begins with a salute, flag-raising, and May 17th breakfasts. In Ålesund, the children’s parade goes through the city at 10 a.m. with brass band music, Norwegian flags, and people dressed in festive attire. Many of them wear bunads, traditional costumes from various parts of Norway. Children walk together with their classes or kindergartens, often carrying a banner to signify their affiliation. After the city parade, local children’s parades are organized in different school districts.

Following the local children’s parades, games are arranged at the schools where children and adults gather outdoors in the spring weather. Parents are usually responsible through participation in the municipal May 17th committees and the Parents’ Working Committee at the schools (FAU). Activities include sack races, potato races, tricycle races, ball throwing, and more, often with small prizes. Ice cream, hot dogs, and cakes are also sold on the school premises. It is common to decorate the school yards and facilities with birch branches, banners, and Norwegian flags.

Afterward, people typically gather for family and friend gatherings, where typical Norwegian dishes such as cured meats, sour cream porridge, and barbecue if the weather permits, are served.

Wherever you are in the country, you will be able to feel the special atmosphere of national pride and solidarity that characterizes this day. It’s truly a day to celebrate everything Norwegian and to appreciate our long history and culture.

For vår lille familieboble (med mamma, pappa og tre gutter) har ett og et halv år med pandemi vært både utfordrende og frustrerende, men samtidig en merkelig, fin tid fylt av samhold og gode opplevelser. Med èn forelder i samfunnskritisk stilling, èn forelder på hjemmekontor, to gutter med periodevis hjemmeskole og minstemann i barnehage ble hverdagen endret, men kanskje ikke like dramatisk som for mange andre. Med unntak av flere perioder i isolasjon og karantene på grunn av smitte eller mistanke om smitte har den største forskjellen kanskje bestått av bedre tid. Og bedre tid er jo noe vi som familie ikke har vondt av. Lange perioder uten fritidsaktiviteter, ingen reiser for hverken store eller små, færre arrangementer, turneringer og dugnader har vi egentlig opplevd som ganske så positivt (kanskje fordi aktivitetsnivået var for høyt i utgangspunktet). Sosialt samvær med familie og venner har vi savnet, men vi er heldige og har mange av våre nærmeste her i byen og i nærområdet.

I en unormal hverdag har barnehagen for oss langt på vei representert det normale. Korte perioder med nedstenging, litt kortere åpningstid, noen nye rutiner, men i det store og det hele ganske så normalt. Vi vet at det ligger en stor innsats bak en åpen og fungerende barnehage under en pandemi, men vår subjektive opplevelse utenfra og som foreldre er utelukkende positiv;

• litt kortere dager – det har hverken små eller store vondt av
• vi (barna) har forholdt oss til litt mindre grupper og færre kontaktpunkter, det gir bare trygghet og forutsigbarhet
• vi har hatt et nytt og forsterket fokus på hygiene, og plutselig har vi unngått hyppige forkjølelser, omgangssyke etc.

Selv om vi har holdt mer avstand, er det kanskje riktig å si at vi har kommet nærmere hverandre på mange måter. Vi har i snart ti år kommunisert og samhandlet godt og tett med barnehagen om våre barn, men vi føler nesten dette samarbeidet har blitt enda bedre under pandemien. I tillegg har vi opplevd en omsorg og innsats fra personalet som går langt ut over det man kan forvente. Digital eventyrstund og bursdagskrone levert utenfor døra når bursdagen måtte feires i isolasjon, det står ikke i noen stillingsinstruks.

Her hos oss er vi ganske enige om at pandemi og småbarnsliv fungerer ganske så bra. Ikke går vi ut på byen, ikke drar vi på helgetur til utlandet, og aktivitetene er uansett knyttet til barna. Samtidig så vet vi etter flere perioder med hjemmeskole at en stengt barnehage ville endret dette ganske så mye. Frustrasjonsnivået hos både store og små ville vært et helt annet uten den daglige dosen lek, samvær og rutiner i barnehagen.

Nå stiger smittetallene igjen, og vi ser at barnehagene står i en ny, vanskelig situasjon. Vi håper på det beste for både Fagerlia og de andre barnehagene, og er takknemlige for hver eneste dag barnehagen er åpen!

Foreldrepar i Fagerlia barnehage